my world

Hvis menn fikk menstruasjon
det hadde kanskje ikke vært så bra.
For det finn's ingen grenser
hva menn er stolte av!

Jeg tror de ville skrytt av
hvem det var som blødde best,
og om hvor vondt det gjorde,
og hvem som tålte aller mest.

Og en gang i måneden
ville mannfolk ha en uke fri.
Å synes synd på seg selv
er no' som virkelig tar tid.

Det ville bli reklame
for tøff og hard tampong,
med fengende navn som
"Bløder'n", "Rambo",
og "James Bond".

Og størrelser som "mini" og "normal"
vil gå ut av produksjon.
For kun "extra large" holder,
ved en mannlig menstruasjon.

Hvis menn fikk menstruasjon;
ville noe vært annerledes da?
Ja, da ville mannfolka
hatt enda mer å skryte av!!!

Av Herodes Falsk.

JEG DØR!!!!!

(Bryggen i Bergen)

Fakta om Bergen:

* Bergen er Norges nest største by
* Bergen har ca. 240 000 innbyggere
* Bergen ble grunnlagt i 1070 av Olav Kyrre
* Bergen var hovedstad i Norge og kongens hovedsete fra 1250 - 1300
* Navnet Bergen kommer fra "Bjørgvin" som betyr den grønne engen mellom fjellene (bjørg: berg, vin: grønn eng, beitemark)
* Bergen rådhus ble bygget i 1971-1974, er 51,2m høyt, 13,6m bredt og 47,95m langt og har 14 etasjer
* Den blå steinen ble satt opp våren 1993
* Trikken gikk for siste gang i Bergen 31. desember 1965
* Bompengeringen åpnet 1. januar 1986
* Kommunesammenslutningen med kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane skjedde i 1972
* Lille Lungegårdsvann (Smålungeren) er er ikke en kunstig innsjø, men opprinnelig sammenbundet med Store Lungegårdsvann. Sundet ble fylt igjen i 1926.
* Puddefjordsbroen ble åpnet i 1956 og utvidet i 1999, er 461 meter lang og har et hovedspenn på ca. 150 m. Broen ble "påkjørt" av en oljeplattform under stormen 23. januar 1994, men fikk ikke varige skader.

Fantoft Stavkirke en vinterkveld i nydelig måneskinn.

(Fløybanen)

(Fisketorget)

Buekorps

Når, hvor og på hvilken måte ble Buekorpsene til i Bergen

Helt tilbake til Ludvig Holberg sine dager berettes det om dette fenomenet der gutter leker og marsjerer i gatene. Borgerbevæpningen fascinerte gutter på 17-1800 tallet. Det ble bygget egne guttefestninger og borger hvor en lekte og bedrev med "kriger" imot andre guttegjenger. Konsul August Konow beretter i fra sin levetid på slutten av 1700 tallet av der fantes guttegjenger og gutte kompanier som marsjerte og kriget imot hverandre. Det var Nordnæs Kompani og Nykirkealmeningens kompani disse guttegjengene kalte seg for. De var direkte kopier av borgerbevæpningen.

Borgerbevæpningen var spesielt uniformert og det er en del fellestrekk å hente for buekorpsenes uniformering. De høye hattene med dusk brukte buekorpsgutter ikke, men sabler, epåletter og dressuniform er fellestrekk.

Stiftamtmann Fredrik Hauch (f. Halden og bosatt i Bergen) beretter på samme tid om gutte gjenger som kopierte borgerbevæpningen. Navn som fjeldeguttene, markeguttene og dræggaguttene var ikke ukjent på slutten av 1700 tallet. Johan Sebastian Welhaven med sitt dikt "børnelege" i fra 1839 gir oss et bilde i fra hans barneår i 1814:

"Vi stilledes os siden i lange Rader, marsjerende tappert i byens gader ;vi plyndrede Søstrenes Dukkeskrin og gjorde Mundurer av silke og lin. I krigsraadet taltes med meg en vekt om fienden stilling og skjulte planer, paa chefens kommando, vi stormede kjækt med skillingstrompeter, karduspapirfaner"

Fra 1830 tallet berettes det i fra Nils Hertzberg følgende:" Det var organiserede guttebander i de forskjellige bydele, som under vexlende Allianser leverte hverandre hele feltslag: Nordnæs, Drægge -, Nøste-, Skive - Gutterne. Der udstiledes vakter, udstedes spejdere, foretoges strategiske bevægelser for at overraske fienden.

Men så er det også usikkert om når og hvilke buekorps som var først ute. Markens Bataljon sies å være eldre, Skutevigens Buecorps sies og være i fra 1853, noe en kan fastslå. Nøstets Bataljon sies å være eldre, Ladegårdens sies å være ifra 1850 tallet, samt også Krohnevikens Bataljon og slik leser en om en del buekorps stiftelse og start. Dræggens Buekorps sier at de er eldst og da startet det hele i 1856 og det 3 år senere. Det kan antas at det forveksles litt på 1850 om når denne gutteleken ble organisert som buekorps og når den fremdeles var av den gamle sorten krigere. På en annen side så kan en med en fastere hand tro på bevismateriale av faner, offisersrekker og annet.

Det beste er å gledes over at i 1850 årene startet buekorpsene opp sin drift i bydeler som skapte patriotisme, samhold i strøkene og tromming i byens gater. Så er det bare Bergen i hele verden som har opprettholdt denne tradisjonen. I våre dager finnes der 15 buekorps, mens i historien kan vi nå opp til i underkant av 200 tradisjonsrike buekorps i Bergen. Bergen har nok hatt de fleste buekorpsene i historien og kan betegnes som buekorpsenes by.

Når det gjelder hvilket buekorps som var først med i flaggtoget 17 mai etter at det toget ble innført i 1878,så var det Nordnæs Bataillon i 1879 som gikk med hele 205 soldater og 20 trommeslagere. Først i 1883 kom Dræggens med og i 1890 Nygårds Bataljon. I 1893 kom Søndagskorpsene med i et varierende antall. Senere oppstod det uenigheter om plassering og hvem som skulle få gå først i flaggtoget. Søndagskorpsene følte at Lørdagskorpsene overtok hele flaggtoget og fikk gå først bestandig. Dette ble rettet opp på senere.

I 1936 i April og Mai måned ble det laget en buekorps avis som het Bergens guttekorpsblad. Den ble gitt ut i 2 eksemplarer og kostet 10 øre. Headlines den gang var: "De Bergenske gutter i live siden fader Holbergs sine dager". Det var et intervju med Nordnæsgutten Kristian Bing på forsiden om den saken. Det eldste buekorpsbladet som er gitt ut var Fjeldegutten i 1931 etter det en vet.

Buekorpsenes styringsform

Hvert buekorps ledes av et råd som består av de aktive selv. Hvert år avholder buekorpsene valg av offiserer og en sjef. Buekorpsene har sine egne lover som underbygger hva rådet er og hvem som skal være med der. Som regel består rådene av offiserer og sjefen. Disse har ansvaret for korpsets drift og leder/styrer korpset som de selv ønsker det. Dette skal skje uten innblanding i fra andre eller utenforstående.

Dette styringsmønsteret har fungert i snart 150 år og det fine er at guttene selv lærer å ta ansvar og lede hverandre fram på en tillitsfull måte. Sjefen organiserer og holder troppene samlet under det samholdet som rår i buekorpsene. Buekorps er kanskje den eneste formen for barne og ungdomsarbeidet som bæres og ledes av barn og ungdom selv. Gamlekarer og foreldre er utenfor stående og kan kun hjelpe når de aktive ber om det. Dette store ansvaret og arbeidet er noe buekorpsene har i alle år har greid å drive selv på en forsvarlig og god måte.

Hvert buekorps har gjerne støttegrupper som består av en gamlekar forening, foreldre forening eller en damegarde. Disse støttegruppene kan de aktive guttene henvende seg til når de selv ønsker hjelp eller støtte. Disse støttegruppene har ingen anledning til å gripe inn eller dirigere rådet. En kan gi råd og hjelp som de aktive selv vurdere kan følges.